Det Norske Akademis Ordbok

konstruktør

konstruktør 
substantiv
BØYNINGen; konstruktøren, konstruktører
UTTALE[kånstruktø:´r], [konstruktø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk constructeur, avledet av construer; se konstruere
BETYDNING OG BRUK
person som konstruerer
; (teknisk) tegner
SITATER
  • norsk seilsports høie nivå skyldes våre store konstruktører
     (Morgenbladet 1934/194/1/4–6)
  • lettvekterens konstruktør … synes å ha vært inspirert av den onde selv
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 58 1954)