konstruksjon
substantiv
UTTALE[kånstrukʃo:´n], [konstrukʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å konstruere(s)
EKSEMPEL
-
konstruksjon og dekonstruksjon
2
noe (maskin, byggverk, åndsprodukt e.l.) som er konstruert,
bygget opp av flere elementer
SITATER
-
jeg kjente … hvor sårbar og delikat denne konstruksjonen av knokler og fine muskler og hud er| ansiktet
-
Markaloven er en skjør konstruksjon, et kompromiss(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 239 2021)
3
måte som noe er bygget opp, satt sammen på
; oppbygning
SITATER
-
[operaen er] i sin hele construktion gjennemført med stor consekvents
-
[jeg bestemte] mig til at give de nye poser en ændret konstruktion
-
skipene … dugde ikke som kampskip, trevirket var for friskt og konstruksjonen dårlig
3.1
tegning, riss utført med passer og linjal
SITATER
-
inde i tegneværelset sidder Knud Brovik og hans søn Ragnar beskæftiget med konstruktioner og beregninger
-
som vanlig hadde han pulten full av tegninger og konstruksjoner(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
4
overført
tankebygning
SITATER
-
denne skarpe distinktion virker som konstruktion, virker som en historisk teori, ikke som et ureflektert, primært vidnesbyrd
-
[ordenstallene for kongene] er fremkomne ved ren historisk konstruksjon i det 16. århundre(Morgenbladet 1933/387/5/6)
-
Kant ser på det menneskelige intellektet som en prefabrikkert konstruksjon(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
5
grammatikk
(bestemt) ordføyning
; ordsammensetning
| jf. setningskonstruksjon
EKSEMPEL
-
enkle grammatiske konstruksjoner