konstriksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konstriksjonen, konstriksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konstriksjonen
ubestemt form flertall
konstriksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstrikʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til konstringere
BETYDNING OG BRUK