konsternasjon
substantiv
BØYNINGen; konsternasjonen, konsternasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsternasjonen
ubestemt form flertall
konsternasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstærnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin consternatio (genitiv consternationis), verbalsubstantiv
til consternare, grunnbetydning 'slå til jorden', se konsternere; jf. fransk consternation, tysk Konsternation
BETYDNING OG BRUK
litterært
forvirring
; forferdelse
SITATER
-
et øieblikks konsternasjon. Så klatrer herrene ned av krakkene for å hilse på Gabriel
-
konsternasjon og sorg står skrevet i hans velvillige ansikt
-
det oppsto ganske stor konsternasjon innen Høyre da man ble klar over konsekvensene