konstans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konstansen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konstansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsta´ns], [kon-]
ETYMOLOGI
via fransk constance, fra latin constantia 'fasthet, uforanderlighet, konsekvens'
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være eller holde seg konstant
; uforanderlighet
; bestandighet
SITATER
-
konstans eller endring i samfunnets struktur(Tidsskrift for samfunnsforskning 1960/164)
-
konstans, fall og stigninger veksler stadig [i tallet på forbrytelser](Dagbladet 1969/88/5/5)
-
den store lengselen etter konstans og varighet(Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 97 2019)