konsistens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiste´ns]
ETYMOLOGI
etter tysk Konsistent, fra middelalderlatin consistentia, til consistere 'stanse, stå
fast'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
grad av fasthet, tetthet, stivhet (av en masse)
EKSEMPEL
-
syltetøyets konsistens
SITAT
-
han kjenner nesten ikke forskjell på god og vond mat men tar det på konsistensen, foretrekker al dente
1.1
en masses tilstandsform (med tanke på dens fasthet)
EKSEMPEL
-
fast, løs konsistens
SITAT
-
blekkspruten … har en dyp saltsmak og en sprø og seig konsistens som appellerer særlig til meg
2
litterært
indre (innholdsmessig, tematisk, logisk) fasthet og sammenheng
EKSEMPEL
-
konsistensen i en argumentasjon
SITAT
-
opplevelsen av konsistens og brudd, sammenheng og grensesprengning