konservatisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konservatismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konservatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsærvati´smə], [konsærvati´smə]
ETYMOLOGI
jf. engelsk conservatism, tysk Konservatismus, fransk conservatisme; til middelalderlatin conservativus (adjektiv), se konservativ; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1
konservativ holdning
; ønske om å bevare (sentrale trekk ved) det bestående
; endringsmotstand
SITATER
-
konservatisme er ikke alltid det samme som bakstrev
-
[avisen] Morgenbladets konservatisme antok aldri form av kjærlighet til de eksisterende onder
2
politikk
politisk ideologi som hevder at samfunnets tradisjonelle,
nedarvede verdier og institusjoner må bevares (og bygges videre på)
; politikk basert på slik ideologi
| jf. konservativ
SITATER
-
den politiske konservatismes grunntanke slik engelskmannen Edmund Burke formulerte den. For ham gjaldt det nettopp å forandre for å bevare(Aftenposten 17.08.1983/2)
-
konservatismens formaninger til moderasjon, likevekt, de små skritts reformisme i tradisjonens trygge spor, er et altfor blekt og snusfornuftig motsvar til den karismatiske glød i de totalitære utopier