Det Norske Akademis Ordbok

konseil

konseil 
substantiv
BØYNINGet; konseilet, konseiler
UTTALE [kånsæi´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk conseil 'råd, rådsforsamlling', av latin consilium 'råd, rådslagning'
BETYDNING OG BRUK
politikk, om eldre (især danske) forhold
 (møte i) råd sammensatt av (monarken og) (noen av) regjeringsmedlemmene i et land
; statsråd