Det Norske Akademis Ordbok

konrektor

konrektor 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Konrektor; se kon-
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 medbestyrer ved en høyere skole
SITATER
  • myndighetene i byen [ville] gjøre ham til konrektor ved latinskolen i Batavia
     (Trygve Width Eventyrlyst 100 1944)
  • den lærde konrektor fikk ikke lenge nyte gleden over sitt funn i fred
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 125 1942)