konnossement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konnossementet, konnossementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konnossementet
ubestemt form flertall
konnossementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånåsəme´nt]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Konnossement, fransk connaissement, italiensk conoscimento; til latin cognoscere 'lære
å kjenne'
BETYDNING OG BRUK
jus, sjøfart, handel
dokument hvor en transportør (især en skipsfører) erkjenner
å ha mottatt (og lastet) et vareparti for å frakte det til en bestemt
mottager
; ladebrev
| jf. certeparti, sjøfraktbrev