Det Norske Akademis Ordbok

konkylie

konkylie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konkylien, konkylier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkylien
ubestemt form flertall
konkylier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋky:´liə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin conchylium, fra gresk kongkhylion, diminutiv til gresk kongkhe 'musling'
BETYDNING OG BRUK
1 
skall av bløtdyr
1.1 
især
 (stort og vakkert) sneglehus
SITATER
  • de forunderligste og smukkeste konkyljer og snilehuse
     (Gabriel Scott Vester i Skjærene 17 1896)
  • der ligger konkylier og kraakeboller paa kommoden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 45)
  • en liten have med fliselagte ganger og konkylier rundt blomsterbedene
     (Sigrid Undset Jenny 313 1911)
  • kulørte glassperler og små konkylier trædd i ornamenter og figurer
     (Bokken Lasson Østens smil og tårer 36 1931)
  • konkylien [sang] bedre enn alle andre, den var en Stradivarius blant konkylier
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 39 1972)
  • vesle jente, du som lytter og kan høre, Vesle jente med to øyne som kan se: Vil du være en konkylie mot mitt øre? En monokkel jeg kan skimte veien med?
     (Erik Bye Byes beste 107 2004)
     | i visen «Vesle jente»
  • en diger konkylie … lå på entrébordet. Sverre løftet den til øret og lyttet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 63 1997)
  • høre på suset fra … konkylien
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 83 2015)
     | i «Det Store Dyrets dansevise»
2 
overført, spøkefullt, sjelden, om (og til) menneske
SITAT
  • din gamle konkylie, vil du se at faa ind det varme vandet lidt faderligt fort
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 8 1895)