konkresjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konkresjonen, konkresjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkresjonen
ubestemt form flertall
konkresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkreʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin concretio (genitiv concretionis); jf. tysk Konkretion, engelsk concretion, fransk concrétion; til konkret (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være konkret eller gjøre konkret
SITAT
-
økt konsentrasjon og konkresjon i skildringen
2
anatomi
sammenvoksning
3
geologi
klump, masse av annet materiale enn den omsluttende bergart
SITAT
-
mange steder beløper mengden av slike konkresjoner [av jernmangan] seg til 3500 tonn pr. kvadratkilometer(Glåmdalen 1968/284/4/7)