konkrement substantiv BØYNINGet; konkrementet, konkrementer genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall konkrementet ubestemt form flertall konkrementer UTTALE[kåŋkreme´nt] ETYMOLOGI fra latin concrementum; til concrescere 'vokse sammen, stivne' BETYDNING OG BRUK anatomi, medisin fast stoff, sten som dannes ved utfelling av salter m.m. i et organ | jf. gallesten
