konkrement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konkrementet, konkrementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konkrementet
ubestemt form flertall
konkrementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkreme´nt]
ETYMOLOGI
fra latin concrementum; til concrescere 'vokse sammen,
stivne'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, medisin
fast stoff, stein som
dannes ved utfelling av salter m.m. i et organ
| jf. gallestein, nyrestein