Det Norske Akademis Ordbok

konkrement

konkrement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; konkrementet, konkrementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konkrementet
ubestemt form flertall
konkrementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkreme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin concrementum; til concrescere 'vokse sammen, stivne'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, medisin
 fast stoff, sten som dannes ved utfelling av salter m.m. i et organ
 | jf. gallesten