konkordie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konkordien, konkordier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkordien
ubestemt form flertall
konkordier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkå´r-diə]
ETYMOLOGI
fra latin concordia 'enighet'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
avtale mellom kirkesamfunn om enighet i bestemte trosspørsmål
SITAT
-
utkast til konkordie for reformatoriske kirker i Europa(Dagen 1971/278/4/1–4)