konjunktivitt
substantiv
BØYNINGen; konjunktivitten, konjunktivitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konjunktivitten
ubestemt form flertall
konjunktivitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånjuŋktivi´t:], [kånjuŋtivi´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK