konisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konisasjonen, konisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konisasjonen
ubestemt form flertall
konisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
nydannelse til latin conus 'kjegle' etter mønster av latinske
verbalsubstantiver; jf. engelsk (cervical)
conization
BETYDNING OG BRUK
medisin
kirurgisk fjerning av et kjegleformet parti av livmortappen