Det Norske Akademis Ordbok

kongerekke

kongerekke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
rekke av konger som følger etter hverandre på en trone
SITATER
  • til Sveriges ære diktet Johannes Magnus sin lange falske kongerekke
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 10 1942)
  • kong Charles I … skulle bli den eneste i kongerekken som har mistet sitt hode etter lov og dom
     (Richard Herrmann Victoria 32 1987)
  • en eldre lektor som foreleser om klassikere og kongerekker
     (Tove Nilsen G for Georg 222 1997)
  • [han] kunne kongerekken utenat
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
  • navnet Oscar var nøytral grunn, et rent bernadottenavn, uten klangbunn hverken i den svenske eller den norske kongerekken
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
2 
overført
 imponerende, utsøkt samling (av noe ensartet)
SITATER
  • gjensyn og gjenhør med en kongerekke av operalitteraturens virkelige klassikere
     (fremover.no 30.12.2007)
  • jeg hadde en kongerekke av lærere
     (Morgenbladet 13.07.2012/44 Gudmund Hernes)