Det Norske Akademis Ordbok

kongerekke

kongerekke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
rekke av konger som følger etter hverandre på en trone
SITATER
  • til Sveriges ære diktet Johannes Magnus sin lange falske kongerekke
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 10 1942)
  • kong Charles I … skulle bli den eneste i kongerekken som har mistet sitt hode etter lov og dom
     (Richard Herrmann Victoria 32 1987)
  • en eldre lektor som foreleser om klassikere og kongerekker
     (Tove Nilsen G for Georg 222 1997)
  • [han] kunne kongerekken utenat
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
  • navnet Oscar var nøytral grunn, et rent bernadottenavn, uten klangbunn hverken i den svenske eller den norske kongerekken
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
overført
 imponerende, utsøkt samling (av noe ensartet)
SITATER
  • gjensyn og gjenhør med en kongerekke av operalitteraturens virkelige klassikere
     (fremover.no 30.12.2007)
  • jeg hadde en kongerekke av lærere
     (Morgenbladet 13.07.2012/44 Gudmund Hernes)