konflagrasjon
substantiv
BØYNINGen; konflagrasjonen, konflagrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konflagrasjonen
ubestemt form flertall
konflagrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånflagraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin conflagratio (genitiv conflagrationis) 'brann', avledet av conflagrare 'brenne
opp'; jf. fransk conflagration 'brann; omveltning; internasjonal konflikt' og tysk Konflagration, engelsk conflagration 'brann'
BETYDNING OG BRUK
1
brannvern, forsikring
ødeleggende brann med stor spredning (særlig i tettbygd
strøk)
SITATER
-
den beste foranstaltning til å hindre en konflagrasjon er å bygge så ildsikkert som mulig(Stortingsforhandlinger 1923/nr. 3/Ot. prp. nr. 31/9)
-
en brann i den eldste delen av bebyggelsen vil være kritisk, fordi den lett kan føre til en stor og ødeleggende brann, såkalt konflagrasjon(Stavanger Aftenblad 26.01.2011/del 2/3)
2
overført
sterk spredning av (væpnet) konflikt (til internasjonalt
nivå)
SITATER
-
faren for en konflagrasjon av fiendtlighetene(Sogningen 17.09.1935/2)
-
konflikten syntes å være av lokal art, et oppgjør mellom Danmark og hertugdømmet, uten overveiende fare for konflagrasjon i Norden
-
alt fra en mindre grensekonflikt og opp til en meget stor konflagrasjon hvor mange land er involvert(Norsk Militært Tidsskrift 1963/210)