konfityr
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konfityren, konfityrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfityren
ubestemt form flertall
konfityrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfity:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk confiture, avledet av confit 'syltet'
BETYDNING OG BRUK
syltede frukter
; konfekt
; søte saker
SITATER
-
søte retter som konfiturer og kandiserte frukter
-
jf.Camilla Nielsen hadde en søt drøm om å etablere verdens nordligste konfityr-fabrikk. Kombinasjonen av fransk sjokolade og bær fra Finnmark har gjort drømmen til virkelighet(Nationen 13.01.2009/12)