konfesjonarius
substantiv
BØYNINGen; konfesjonariusen, konfesjonariuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfesjonariusen
ubestemt form flertall
konfesjonariuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfəʃona:´rius]
ETYMOLOGI
fra nylatin confessionarius 'skriftefar'; avledet av latin confessio (genitiv confessionis) 'tilståelse, bekjennelse'; jf. konfesjon
BETYDNING OG BRUK
om danske forhold
tittel for kongefamiliens sjelesørger
SITATER
-
jf.Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 410
-
kongens [Christian X’s] prest, konfesjonarius, prost Michael Neiiendam(Aftenposten 1947/197/1/4)
-
seremonimester, residerende teologiprofessor og kongelige confessionarius(VG 19.11.1995)