Det Norske Akademis Ordbok

konfeksjon

konfeksjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konfeksjonen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfeksjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfekʃo:´n], [konfekʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Konfektion, fra fransk confection, av latin confectio (genitiv confectionis) 'fullendelse, avslutning', verbalsubstantiv til conficere 'gjøre ferdig'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fremstille klær i fabrikk i standardstørrelser
EKSEMPEL
  • skreddersøm, målsøm og konfeksjon
SITAT
  • regler for grensen mellem skredderi og konfeksjon
     (Morgenbladet 1935/236/6/3)
2 
kollektivt
 ferdigsydde, fabrikklagede klær
 | til forskjell fra prêt-à-porter og haute couture
SITATER
  • [brude]kjolen kan leies eller lånes, den kan kjøpes som konfeksjon, som modellsøm, eller brukt, den kan bestilles hos en av våre norske klesdesignere, den kan sys av sydame eller som hjemmesøm
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 101 1991)
  • i stiv, svart konfeksjon sitter de i sofaen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • enkel konfeksjon med moderne snitt
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)