konfeksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konfeksjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfeksjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfekʃo:´n], [konfekʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Konfektion, fra fransk confection, av latin confectio (genitiv confectionis) 'fullendelse, avslutning', verbalsubstantiv til conficere 'gjøre ferdig'
BETYDNING OG BRUK
1
det å fremstille klær i fabrikk i standardstørrelser
EKSEMPEL
-
skreddersøm, målsøm og konfeksjon
SITAT
-
regler for grensen mellem skredderi og konfeksjon(Morgenbladet 1935/236/6/3)
2
kollektivt
ferdigsydde, fabrikklagede klær
| til forskjell fra prêt-à-porter og haute couture
SITATER
-
i stiv, svart konfeksjon sitter de i sofaen
-
enkel konfeksjon med moderne snitt(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)