Det Norske Akademis Ordbok

kondor

kondor 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kondoren, kondorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondoren
ubestemt form flertall
kondorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndo:´r], [kondo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via spansk condór, fra quechua cuntur
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fugl i kondorfamilien
SITAT
  • kondoren flyr. Vingespennet er veldig, hodet lite, men nebbet kvasst
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 152 1982)