kondor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kondoren, kondorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondoren
ubestemt form flertall
kondorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndo:´r], [kondo:´r]
ETYMOLOGI
via spansk condór, fra quechua cuntur
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl i kondorfamilien
| jf. andeskondor, kongekondor
SITAT
-
kondoren flyr. Vingespennet er veldig, hodet lite, men nebbet kvasst