Det Norske Akademis Ordbok

kondis

kondis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kondisen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko´ndis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av kondisjon
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 fysisk form (især med tanke på utholdenhet)
SITATER
  • kondisen er iorden den. Vi jogger byen på kryss og tvers i treningsdrakt
     (Aftenposten 1955/519/4/5)
  • [røykingen] gikk ut over kondis’en
     (Aftenposten 1965/66/5/2)
  • han kunne ønske at han hadde hatt kondis til å gjøre likedan
     (Dag Solstad 25. september-plassen 219 1974)
  • god kondis er arvelig
     (aftenposten.no 24.09.2005)
2 
muntlig, i utvidet betydning
 utholdenhet
; ork
SITAT
  • ti kvelder på rad for dem som har råd og kondis
     (Glåmdalen 1970/301/3/7)
3 
sjelden, muntlig
 tilstand (med tanke på yteevne)
; kondisjon
SITAT
  • [det er] dårlig kondis på mange [tenn]plugger nå for tiden
     (Glåmdalen 1989/72/8/6)