Det Norske Akademis Ordbok

kondensator

kondensator 
substantiv
BØYNINGen; kondensatoren, kondensatorer
UTTALE[kåndensa:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Kondensator, fransk condensateur, engelsk condensator; se kondensere og -ator
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 apparat til kondensasjon av gass, damp
2 
elektrisitet
 apparat som man søker å samle en stor elektrisitetsmengde på en liten overflate med
SITAT
  • man velger et sted for bygging av kraftcentralen hvor man har rikelig tilgang på koldt kjølevann for turbinenes kondensatorer
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 163 1943)
3 
elektronikk
 komponent som består av to ledere (kondensatorplater), isolert fra hverandre ved et dielektrikum
SITAT
  • [de] spilte så gnistene føk gjennom ledninger, transistorer og kondensatorer
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 76 1987)