kondemnasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kondemnasjonen, kondemnasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondemnasjonen
ubestemt form flertall
kondemnasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndemnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin condemnatio (genitiv condemnationis) 'domfellelse', verbalsubstantiv til condemnare; jf. kondemnere; jf. fransk condamnation, engelsk condemnation
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
det å kondemnere(s)
; avgjørelse om kondemnering (i rett, helseråd e.l.)
SITAT
-
det blir fort snakk om kondemnasjon når vannet står til over setene inne i bilen(Romerikes Blad 04.09.2015/6)