konativ
adjektiv
UTTALE[kå´n:ativ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
psykologi
som har med vilje å gjøre (som årsak til handling)
; viljemessig
SITAT
-
skoleerfaringer påvirker og blir påvirket av [elevenes] kognitive, konative, affektive og sosiale utvikling(Tidsskrift for Norsk psykologforening 1981/519)
2
språkvitenskap, etter Roman Jakobson;
om språklig funksjon
orientert mot mottager
; appellerende
EKSEMPEL
-
språkets konative funksjon kommer grammatisk til uttrykk ved imperativ
SITAT
-
diktning i andre person gjør sterkere bruk av den konative funksjon, enten bønnfallende eller bydende