kompulsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kompulsjonen, kompulsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kompulsjonen
ubestemt form flertall
kompulsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpulʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin compulsio (genitiv compulsionis) 'konflikt;
tvang', verbalsubstantiv til latin compellere 'tvinge, presse'
BETYDNING OG BRUK
psykiatri
bevisst, standardisert og tvangsmessig gjentatt adferd,
slik som telling, sjekking eller rengjøring (som personen ikke er
i stand til å la være)
; tvangshandling
SITAT
-
tvangshandlinger (kompulsjoner) utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse(A-magasinet 10.12.2010)