kompulsiv
adjektiv
BØYNINGkompulsivt 
nøytrum
kompulsivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpulsi:´v]
ETYMOLOGI
nydannelse etter latinsk mønster,
til middelalderlatin compulsus, perfektum partisipp av compellere 'tvinge, presse', avledet med suffikset -iv; jf. tysk kompulsiv, engelsk compulsive, fransk compulsif
BETYDNING OG BRUK
psykiatri, især om handling, følelse
tvangsmessig
SITATER
-
medikamenter kan kompensere for kjemiske mangler i hjernen som fører til kompulsiv, tvangspreget adferd(Dagens Næringsliv 14.07.2001)
-
noen hunder bjeffer uten spesiell grunn – såkalt kompulsiv bjeffing(VG 12.09.2004)