kompromat
substantiv
BØYNINGet; kompromatet, kompromater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kompromatet
ubestemt form flertall
kompromater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´mpromat], [ko´mpromat]
ETYMOLOGI
fra russisk kompromat, sammentrukket form av begynnelsen på to ord med betydning 'kompromitterende materiale'
BETYDNING OG BRUK
særlig om forhold i Russland eller tidligere Sovjetstater
(samling av) kompromitterende informasjon om en person
som brukes i politisk spill
SITATER
-
ved hjelp av kompromater, bakvaskelseskampanjer og et korrupt rettsapparat og politivesen arbeider lokale statsadministrasjoner landet over [dvs. i hele Ukraina] med å få fjernet opposisjonelle folkevalgte(Fagbladet 2004/nr. 11/54)
-
har POT hatt noe slags kompromat på ham?(Marte Michelet Det har skjedd verre ting i utlandet 62 2025)