kompott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kompotten, kompotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kompotten
ubestemt form flertall
kompotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompå´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk compote; fra latin composita, perfektum
partisipp av componere 'sette
sammen'
BETYDNING OG BRUK
bær eller frukt kokt med sukker og vann, brukt som dessert
eller som tilbehør til forskjellige matretter
| jf. fruktkompott, sviskekompott
SITAT
-
kompotten er søt, med syrligfrisk undersmak(Tove Nilsen Kreta-døgn 206 2003)