kompositør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kompositøren, kompositører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kompositøren
ubestemt form flertall
kompositører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompositø:´r], [kåm-]
ETYMOLOGI
fra latin compositor 'ordner' via fransk compositeur
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest nedsettende
forfatter som utøver faget mer eller mindre håndverksmessig
| jf. romankompositør