komportere
verb
MODERAT BOKMÅLkomporterte, komportert, komportering 
preteritum
komporterte
perfektum partisipp
komportert
verbalsubstantiv
komportering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpårte:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk se comporter 'oppføre seg'
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
komportere seg
foreldet, sjelden
oppføre seg
SITAT
-
en mand der komporterer sig som han, gjør et vist nobelt, herremæssigt indtryk