kompiseri substantiv BØYNINGet; kompiseriet, kompiserier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall kompiseriet ubestemt form flertall kompiserier UTTALE[kompisəri:´] ETYMOLOGI avledet av kompis med suffikset -eri BETYDNING OG BRUK muntlig det å være kompiser ; kameratskap SITAT det var blitt mer kompiseri enn knulling i det siste (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
