Det Norske Akademis Ordbok

kompensere

kompensere 
verb
MODERAT BOKMÅLkompenserte, kompensert, kompensering
preteritum
kompenserte
perfektum partisipp
kompensert
verbalsubstantiv
kompensering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompaŋse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk compenser, av latin compensare 'oppveie'; se også kompensasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
gi godtgjørelse, erstatning (for tap, offer e.l.)
EKSEMPEL
  • fagforeningene ble kompensert for prisveksten
2 
veie opp (for)
SITATER
  • ved alle øienmuskellamheder … viser [det] sig en kompenserende dreining af hovedet i den retning, hvori den lammede muskel virker
     (Norsk magazin for lægevidenskaben 1874/423–424)
  • Alfred Adler mener … at leken gir avløp for en maktstreben, som skal opveie (kompensere) barnets mindreverdighetsfølelse
     (Richard Eriksen Faser og kriser i personlighetens utvikling 88 1932)
  • hun har nok sine tunge stunder. Og så kompenserer hun med aggresjon og avvisning
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt 38 1998)
  • i USA, der tomheten blir forsøkt kompensert med primitiv materialisme
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • for å kompensere for [insulinresistens] produserer bukspyttkjertelen mer insulin
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • jeg håpet vel at det eksentriske tekstvalget skulle kompensere for underutviklet skuespillertalent
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • en spelemmet og usikker jentunge, som måtte kompensere for manglende feminine former med to sett hofteholdere og bomull i BH-en
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
  • han har ikke giddet å finne frem mikrofonen, og for å kompensere snakker han så høyt at han nesten roper
     (Iben Akerlie Lars er lol 147 2016)
3 
fysikk
 utjevne ved å motvirke (noe som påvirker et apparats, f.eks. et kompass’, rette funksjon)
 | jf. kompensasjon