kompanjong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kompanjongen, kompanjonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kompanjongen
ubestemt form flertall
kompanjonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompanjå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk compagnon, grunnbetydning 'ledsager'
BETYDNING OG BRUK
1
medeier i et firma, en virksomhet
SITATER
-
Werle: «Jeg vil foreslå dig, at du går ind som deltager i firmaet.» – Gregers: «Jeg! I dit firma? Som kompagnon?»
-
hun ble hans kompanjong fordi hennes teft for forretninger gjorde henne uovervinnelig
2
overført
ledsager
; følgesvenn
SITAT
-
før jeg går ut til min ventende kompanjong. … Det er godt min venninne har bil