kompaktor substantiv BØYNINGen; kompaktoren, kompaktorer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kompaktoren ubestemt form flertall kompaktorer UTTALE[kompa´ktor] ETYMOLOGI avledet av kompakt med suffikset -or BETYDNING OG BRUK teknikk kompakteringsmaskin ; komprimator SITAT en compaktor er foreslått kjøpt til Ørafyllingen (Fredriksstad Blad 1971/236/3/4)
