komorer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; komoreren, komorere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komoreren
ubestemt form flertall
komorere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komo:´rər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Komorene med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra øystaten Komorene
; innbygger av Komorene