komondor
substantiv
BØYNINGen; komondoren, komondorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komondoren
ubestemt form flertall
komondorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komondo:´r]
ETYMOLOGI
fra ungarsk
BETYDNING OG BRUK
stor gjeter- og vokterhund av en ungarsk rase med lang,
hvit, snorete pels
SITAT
-
komondoren var gjeternes høyre hånd og angrep gjerne om nødvendig hvis det kom to- eller firbente inntrengere(Adresseavisen 15.10.2011/45)