Det Norske Akademis Ordbok

komondor

komondor 
substantiv
BØYNINGen; komondoren, komondorer
UTTALE[komondo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra ungarsk
BETYDNING OG BRUK
stor gjeter- og vokterhund av en ungarsk rase med lang, hvit, snorete pels
SITAT
  • komondoren var gjeternes høyre hånd og angrep gjerne om nødvendig hvis det kom to- eller firbente inntrengere
     (Adresseavisen 15.10.2011/45)