Det Norske Akademis Ordbok

kommutasjon

kommutasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommutasjonen, kommutasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommutasjonen
ubestemt form flertall
kommutasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmutaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin commutatio (genitiv commutationis) 'ombytting; forandring', til commutare; se kommutere
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap, litterært
 forandring
; utskiftning
; substitusjon
SITAT
  • en grunnleggende type av operasjoner … kalles substitusjon (med omtrent samme betydning sies også kommutasjon)
     (Carl Hj. Borgstrøm Innføring i sprogvidenskap 16 1958)