kommun
substantiv
BØYNINGet; kommunet, kommuner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kommunet
ubestemt form flertall
kommuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmu:´n]
ETYMOLOGI
etter norrønt kommun, fra middelalderlatin communia
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om eldre forhold
kannikers samfunn og felleshusholdning
SITATER
-
en av svendene i kommunet
-
200 [gårder hørte til] domkapitlets kommun