Det Norske Akademis Ordbok

kommode

kommode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommoden, kommoder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommoden
ubestemt form flertall
kommoder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komo:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk commode, substantivert adjektiv, av armoire commode 'praktisk, hendig skap'
BETYDNING OG BRUK
skuffemøbel med korte ben, ofte brukt til oppbevaring av klær, sengetøy o.l.
 | jf. dragkiste
SITATER
  • fyrstikkerne staar paa kommoden
     (Henrik Ibsen Vildanden 48 1884)
  • rod ikke saa i kommoden, jeg ved, hvor al tingen ligger
     (Henrik Ibsen Vildanden 220 1884)
  • det lille aflange spejl i slidt forgyldingsramme over komoden
     (Amalie Skram Lucie 93 1888)
  • her var såvisst hverken kommote eller seng
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 211 1929)
  • jeg ser for meg kommoden med den hvite duken og det tente stearinlyset under bildene på veggen
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 145 1996)
  • en større entré med kommode og speil
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
  • en antikk kommode
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)