kommis
substantiv
BØYNINGen; kommisen, kommiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommisen
ubestemt form flertall
kommiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmi:´]
ETYMOLOGI
fra fransk commis, perfektum partisipp av commettre, av latin committere 'betro'
BETYDNING OG BRUK
handel, foreldet
handelsbetjent
SITATER
-
det var ikke første gang, hendes første kommis tillod sig dette blik
-
kommis i en boghandel