Det Norske Akademis Ordbok

kommentator

kommentator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommentatoren, kommentatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommentatoren
ubestemt form flertall
kommentatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kom(ə)nta:´tor], flertall [kom(ə)ntato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin commentator 'fortolker, forklarer'; jf. fransk commentateur, tysk Kommentator, engelsk commentator
BETYDNING OG BRUK
1 
især filologi
 person som forsyner en tekst med forklarende kommentarer
2 
person (især journalist) som gir kommentar(er)
EKSEMPEL
  • avisens, NRKs politiske kommentator
SITATER
  • [Algerie-krisen] begynte, som en fransk kommentator uttalte iaften, som et drama og sluttet som et melodrama
     (Aftenposten 1960/53/5/6)
  • kunsthistoriker og kunstkritiker og kommentator av andres arbeider
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 50 1977)
  • en kvass kommentator hadde gått løs på snuoperasjonen i selskapet
     (Torgrim Eggen Gjeld 170 1992)
  • Goethes kommentatorer … registrerer at eksellensen behager å spøke
     (Henning Hagerup Vinternotater 135 1998)
3 
person som ledsager et TV- eller radioprogram med kommentarer
 | jf. ekspertkommentator
SITAT
  • han husker kommentatorens stemme [i naturprogrammene]
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 140 1997)