Det Norske Akademis Ordbok

kommemann

kommemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt kómumaðr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 person som kommer (til et sted)
; gjest
SITATER
  • i gaardsleddet satte hundeflokken skjoldende mot kommemanden
     (Sigrid Undset Husfrue 98 1921)
  • folk spurte kommemanden efter hans navn og fik vite det
     (Fredrik Paasche Snorre Sturlason og Sturlungerne 189 1922)