Det Norske Akademis Ordbok

kommandantur

kommandantur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kommandanturet, kommandanturer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kommandanturet
ubestemt form flertall
kommandanturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komandantu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kommandant; jf. tysk Kommandantur
BETYDNING OG BRUK
1 
tilholdssted for en kommandant og hans stab
SITATER
  • da nazistene kapitulerte, ble slottet kommandantur for amerikanske og britiske styrker
     (Aftenposten 20.07.2011/46)
  • [politimannen] kjørte ham til det sovjetiske kommandanturet
     (Dagbladet 28.10.2015/27)
2 
en kommandants embete
SITAT
  • streng sovjetisk militæradministrasjon med et kommandantur på Kirkenes
     (Sør-Varanger Avis 19.05.2015/9)