komitativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; komitativen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komitativen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komi´t:ativ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
kasus (bl.a. i samisk)
som angir noen som en annen gjør noe sammen med