Det Norske Akademis Ordbok

komiker

komiker 
substantiv
BØYNINGen; komikeren, komikere
UTTALE[ko:´mikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Komiker, etter gresk komikos 'komisk skuespiller, dikter', til komikos (adjektiv) 'komisk'; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
skuespiller i komediefaget
SITATER
  • hr. Martini er en flink komiker, men passer neppe for tragedien
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 304)
  • den utmerkede komiker Holst-Jensen fikk utlevert denne flaue «fisk» av en rolle
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 96 1946)
  • vår nye briljante komiker Rolv Wesenlund
     (VG 14.11.1967/3)
  • Elsa Lystad, en så sjelden fugl som en kvinnelig komiker, har spilt seg inn på Chat Noir
     (VG 07.07.1966/6)
2 
person med (utpreget) komisk talent, sans