Det Norske Akademis Ordbok

komfyr

komfyr 
substantiv
BØYNINGen; komfyren, komfyrer
UTTALE[komfy:´r], [kåm-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nederlandsk komfoor, fra fransk chauffoire 'varmestue', til chauffer 'varme' (verb)
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 apparat til oppvarming og tilberedning av matvarer, tradisjonelt vedfyrt, senere forsynt med elektriske kokeplater eller gassbluss og ofte med innebygget stekeovn
 | jf. gasskomfyr, induksjonskomfyr, vedkomfyr
SITATER
  • smaasnakkende koger gryderne paa den brede komfur
     (Samtiden 1890/215 Arne Garborg)
     | essayet «Hanna Winsnes’s kogebog»
  • han kom bærende hjem med en kokeovn – prammen kom duvende gjennem skogen med en komfyr paa ryggen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 23 1917)
  • i kjøkkenet vinskibelig gaar prestefruen sin berserk-gang rundt en komfyr med fluehaav
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 76 1925)
  • – Vil du spise middag hos mig? spurte hun. – Jeg har komfyr og steller selv
     (Peter Bendow Med egen inngang 23 1933)
  • [ingen hadde vasket bort] de små prikkene av stekesprut på komfyren
     (Liv Køltzow April/November 86 1983)
  • jeg … løftet kjelene av komfyren og satte dem på kjøkkenbordet med briketter under
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 164 1997)
  • på komfyren står en gryte med fosskokende vann
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • mor og far er inne og sjekker at alle lys er slukket og at komfyren er skrudd av
     (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)