kombu
substantiv
BØYNINGen; kombuen, kombuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kombuen
ubestemt form flertall
kombuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´mbu]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
biologi
brunalge i nær slekt med sukkertare, brukt i matlagning, særlig i Japan
| vitenskapelig navn Laminaria japonica