koma
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; komaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´ma]
ETYMOLOGI
fra gresk kome 'hodehår'
BETYDNING OG BRUK
1
optikk
avbildningsfeil ved linse slik at et punkt som ligger
litt utenfor linsens optiske akse blir avbildet med en kometlignende
hale